"Jeg var ikke syk nok" (strongeralexandra)
Hjem Add Om meg Kontakt

12

"Jeg var ikke syk nok"

Noen ganger sitter jeg og ser på youtube om andre menneskers reise. Jeg synes spesielt det er interessant med mennesker som forteller om sin spiseforstyrrelse eller andre psykiske lidelser. Dette gjelder egentlig ikke bare youtube, men også blogg, instagram ... Generelt alle steder hvor folk forteller om sin historie. Jeg vet jo at jeg har mange følgere som har slitt med mat på et vis, for det er det jeg har skrevet en del om, derfor vil jeg også dele dette med dere i dag.

Når jeg sitter og ser/leser om andres reiser, kan det faktisk også være en trigger. Jeg leser om mennesker som blir så syke at de blir innlagt i mange måneder, og kanskje år. Jeg kjenner også mange som har gått så langt. Så tenker jeg: "Jeg også burde ha oppleve det, for å ha en enda sterkere fortid. Jeg var ikke syk nok til å fortelle min historie. Jeg var egentlig ikke syk nok til å kunne si at jeg hadde en spiseforstyrrelse. Kanskje bør jeg gå helt tilbake og gjøre meg selv enda verre for å faktisk bli innlagt, bare for å oppleve det liksom. Bare for å ha en enda kulere historie, eller enda mer troverdig, spesiell historie."

Når jeg skriver dette nå, så hører jeg hvor teit det høres ut, men disse tankene har faktisk slått meg. Ikke bare nå, men også når jeg var på mitt sykeste. Jeg tenkte at jeg ikke var syk nok fordi jeg fortsatt var større enn andre spiseforstyrrede mennesker jeg hadde sett. Syk nok. "Jeg var ikke syk nok."

I dag vil jeg fortelle DEG (og meg) at det ikke er noenting som heter det å være syk nok. Det er ingen som er sykere enn andre, på en måte. Er man syk, så er man syk. Man skal ikke sammenligne seg med andre på denne måten. For en person kan det være ille nok. Du kan ikke riktig se det på utseende heller, hvor syk en person er innvendig. Som jeg har sagt før, så er i alle fall ikke en spiseforstyrrelse noe man kan se så lett på utsiden bestandig. Det er bare en veldig dustete hjerne som forteller mye teit. Psykiske lidelser er ikke alltid lett å se, og mange tror også at en spiseforstyrrelse bare er noe fysisk, at en person er veldig undervektig eller lignende, men det trengs absolutt ikke å være lett å se..

Jeg kan ta meg selv som eksempel, igjen. Jeg klarte relativt raskt å legge på meg, men hodet hang ikke like raskt med. Noen ganger tenkte jeg at jeg måtte sulte meg selv for å faktisk vise hvor dritt jeg hadde det, for å liksom gjøre det mer synlig. Så bare en sånn reminder people, en spiseforstyrrelse handler ikke bare om at man er tynn. Punktum.

 

Snapchat - AlexandraSkj
Instagram - StrongerAlexandra
E-post - Alexandra.skj@hotmail.com

♥♥



  • 16.03.2017 kl.08:16
    Så tøft av deg å ta opp slike tanker. Jeg har også tenkt dette, skammelig nok syns jeg. Det viser jo bare at flere sitter med de samme tankene, og det kan hjelpe mange å se at de ikke er alene om det, og bli anerkjent i sykdommen sin. Man burde ikke trenge å være nær døden for å ha hatt det veldig vanskelig, da har det allerede gått for langt. Du er vedlig reflektert og flink. :)
    16.03.2017 kl.09:55
    Lisa Malene: <3 Tusen takk for en herlig kommentar!
    Tea
    16.03.2017 kl.15:55
    FY søren så tøft gjort av deg å legge ut dette! Har gått igjennom AKKURAT det samme selv og kan virkelig kjenne meg igjen i det du skriver! Jeg fikk hjelp relativt fort og tror det hadde mye med hvor fort jeg greide å innhente meg igjen også. Er så mange som kommer med kommentarer om at jeg jo "nærmest er helt frisk" siden jeg har en sunn vekt igjen, men innsiden har så utrolig mye mer å si.. Selv om jeg er "frisk" på utsiden så er det jo helt kaos i hodet! Tusen tusen takk for at du tar opp en så viktig sak som er så tabubelagt!
    16.03.2017 kl.17:00
    Tea: Tusen takk for en herlig kommentar <3 Og fint å høre at jeg ikke er alene! Dette får meg til å fortsette med det jeg driver med :D Ha en fin dag!
    16.03.2017 kl.22:29
    Så utrolig bra sagt av deg, jeg føler det helt det samme selv. Jeg har slitt ekstremt med forholdet mitt til mat i flere måneder nå, men det vises ikke fysisk siden jeg ikke er undervektig. Jeg vil jo ikke at folk skal vite hvor mye rart som er i hodet mitt, men jeg skjønner hva du mener om at man skulle ønske folk hadde sett fysisk "bevis". Bra skrevet <3
    17.03.2017 kl.09:45
    Anonym: <3 Heier på deg! Vi må bare få med hodet på å bli like friskt :D
    Anonymus
    17.03.2017 kl.22:28
    TÅPELIG, du kan ikke uttale deg om ting du ikke har peiling på! men stå på. Punktum.
    17.03.2017 kl.22:36
    Anonymus: Hei du anonymus. Kan du utdype litt mer her nå, kjære deg?
    Anonymus
    17.03.2017 kl.22:47
    Ja det kan jeg vel da. Jeg snakker på vegne av psykisk syke jeg kjenner! Jeg føler meg krenket på deres vegne. Det er ikke rett å uttale seg om slike tema på en slik saklig måte, da du har unge lesere osv. Dersom en skal uttale seg om slike alvorlige tema, må en ha ordentlig fakta. Det er mye lettere å uttale seg om slike ting når man IKKE er psykisk syk. Personer som er psykisk syke som leser innlegget, vil oppfatte dette feil. De som er psykisk syke vil gjøre alt de kan for å komme seg ut av det og for å bli frisk, ikke for å ha en "historie" å fortelle. Dette er ikke noe å være stolt over, og en historie å komme med. Dersom en føler seg nedenfor, er det ikke riktig å bruke dette for å få sympati. Sympati skal en få når en fortjener det, og når en VIRKELIG trenger det, ikke bare lengter etter det generelt. Punktum.
    18.03.2017 kl.09:54
    Anonymus: Veldig fint at du utdypte, slik at jeg får en forståelse av hva du mener. Faktisk, så kan jeg forstå hva du mener, og jeg kan si at jeg ikke har tenkt på dette før du kommenterte det. Men når det er sagt, så skriver jeg om mine erfaringer, mine følelser, og hvordan ting var hos MEG. INGEN er like, og det håper jeg alle forstår (noe jeg vet at mange sliter med å forstå). Spiseforstyrrelsen er ulik fra person til person, leseforståelsen er ulik, man trigges ulikt. Ingen sliter på samme vis. Jeg skrev i innlegget akkurat hva jeg føler/følte, og du har helt rett i at jeg ikke er stolt over å slite psykisk - men samtidig, jeg ønsker å fortelle om hvordan det var, vise at andre ikke er alene om saken, og være åpen om det. Jeg har fått mange kommentarer på at de føler heelt likt, så jeg er visst ikke alene jeg heller.
    Alle er dessverre ikke like flinke til å beskytte seg selv fra triggende materiale, og da er spørsmålet - er det min oppgave? Hm, jeg vet ikke svaret, men dette er min blogg, og jeg prøver SELVFØLGELIG ikke å få andre til å bli syke, og mate spiseforstyrrelsen (eller andre psykiske lidelser).
    Jeg står på mitt, og mener fortsatt det jeg skrev i innlegget, men det er virkelig flott å få høre fra andre synspunkter også! :) Du trenger ikke å lese bloggen min hvis du føler deg krenket. Jeg vet det var ganske risky av meg å dele et slikt innlegg, for enten er man skikkelig MOT det, eller FOR det jeg skrev. Jeg har respekt for det du mener, og jeg skal passe mer på neste gang jeg publiserer et lignende innlegg. Takk.
    18.03.2017 kl.01:29
    Syns det er teit at noen blir tatt mer seriøst enn andre

    F.eks kjente folk dei får psykologer rett på døra i det dei sier dei slite med noe,dei tre ge ikke å ha selvmordstanker for å få hjelp
    18.03.2017 kl.09:16
    Anonym: Det er sant :)



    Kommenter her
    Tilkomstgruppen
    Design og koding: Ina Anjuta
    hits